Dag 180 – Going Home

Da var til slutt tiden kommet for å reise hjem igjen, og vi er tilbake der vi startet; i Sabotsy Namehana, på FKTLM’s “ungdomssenter” i utkanten av Tana.

De siste tre månedene har gått utrolig fort, og vi vet nesten ikke hvor det ble av tiden, eller blogginnleggene!
Vi kan bare si at vi har hatt det fint her på Madagaskar. Selv om det er vemodig at vi nå må dra herfra, så ser vi fram til å komme hjem til det gode gamle Norge igjen. Det er mye å fortelle om oppholdet vi har gjort, og vi gleder oss til å fortelle til dem som vil høre på! Kanskje vi også legger ut noen bilder og innlegg her på bloggen som tilbakeblikk når vi nå begynner med vår-kurset på Hald.

Men nå er det altså bare å pakke sakene, drikke opp kaffen og dra.
Så “eny ary, Madagascar – misy miala!”

Snakkes hjemme folkens!
Jon Olav, Basim og Monica

image

Advertisements

Dag 101 – Infield

Etter å ha vært her på øya i omlag 3 måneder var det endelig klart for Infield. Kort fortalt er det et undervisningsopplegg midtveis i oppholdet for alle oss studentene som er her på Madagaskar, samt de som er i Sør-Afrika. I alt var vi 15 Hald-studenter. De som hadde undervisningen var to av lærerene våre på Hald, Siri og Diana, samt Helisoa og Jacob, våre nasjonale og lokale kontaktpersoner.

Undervisningsopplegget besto av bibelundervisning, “egentid”, fagundervisning, veiledning og mulighet for å dele gleder og frustrasjon. I tillegg var vi på et par utflukter, blant annet på en Toby – en institusjon for psykisk syke som drives av FLM (Den gassisk-lutherske kirken) over hele øya.

Og glemte jeg å si det? – Infield var her i Mahajanga, noe som gjorde det ekstra bra både for oss og de andre studentene. Ganske naturlig fordi Mahajanga er en av de kulere byene som finnes! Vi er ganske glade for å  ha fått vise frem byen “vår”. Selve Infield ble holdt på et hotell i sentrum.

Bedre rustet står vi klare for siste halvdel ser vi frem til å komme tilbake hverdagen her i Mahajanga.

“Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneennene deres komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.”  Fil: 4,6-7

– Basim-

Luke 25 – En Tropisk Jul

Det er noe spesielt når man våkner på morgenen, og ser at det er den 24. desember, men ute så skinner solen, snapchat sier 29°C, og havet bruser bare et steinkast fra vinduet.

Vi er så heldige at vi får tilbringe disse dagene sammen med flere av teamene her på Madagaskar, og vi er åtte stykker samlet på Nosy be – ei øy nord et stykke nord for Majunga.

Savnet til julen hjemme er stort, men vi koser oss sammen enda større! Å sitte i ring på stranda, med klar stjernehimmel, julemusikk, og julekaker, og mimre om tidligere juleaftener, er det definitivt en alternativ julekveld som er verdt å huske.

Vi skal kose oss skikkelig disse dagene, og gleder oss til resten av gjengen kommer hit til nyttår og infield. (“Midtsemesterskurs”) Men tankene våre går til alle dere der hjemme.

Vi ønsker dere en vidunderlig jul – Mahafinaritra noely!

image

Juleklemmer fra Jon Olav, Basim & Monica, og hele resten av gjengen!

Luke 22 – Snekker Andersen & Co. Spiller Basket

To dager i uken reiser vi til andre siden av byen, til Amborovy, på et senter for vanskeligstilt ungdom. Turen tar to halvtimesetapper i buss, og er dermed et av de mest avsidesliggende stedene vi jobber på. Å sitte så mye i Taxi-be kan være slitsomt lengden, men det er alltid god stemning når vi kommer fram.

img_1035

Det er ikke mange guttene som bor på senteret om gangen, så vi har en unik mulighet til å bli godt kjent med hver og en av dem, selv om språket ikke alltid skulle flyte. Det handler altså om å se den enkelte, spre glede, og å hjelpe dem til å best mulig kunne møte samfunnet igjen. Dagene der fylles av alt fra å spille ballspill, lære noen grunnleggende engelskferdigheter, og ellers henge, snakke, og lære hverandre å kjenne.

Men de siste gangene før ferien har det blitt gjort en skikkelig innsats for at gutta skal få kunne spille basketball i jula, og vi har virkelig fått testet både deres og våre egne snekkerferdigheter!

Stativ til en basketballbane hadde man fra før av på senteret, men etter noen års slit ble det bare metallstativene som sto igjen, i tillegg til én målring. Det som da måtte gjøres var å skaffe planker til ramme og tavle, samt skruer og bolter. Når vi sammen med Jacob hadde forhandlet og funnet fram til de beste varene var det bare til å begynne å snekre.

Vi målte opp, saget, og skrudde, og med god hjelp fra gutta fikk hengt opp et flott, flunke nytt, ekte hjemmelaget “basketball-mål”!

Så endelig fikk gutta spille basket igjen, akkurat i tide til jul. Og vi gleder oss til å spille mye basket sammen med dem når januar kommer!

“Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.” – Lukas 22;26

Ha en fortsatt fin advent!

– Jon Olav –

Luke 21 – Shalom – “Et fredens hjem”

15682098_10154667399236278_1041194739_o.png

Her i Mahajanga bor vi på et senter som kalles Shalom – et senter for kommunikasjon mellom kristne og muslimer. Senteret startet opp en gang på midten av 2000- tallet, og har siden vært brukt for undervisning av arbeidere i ulike posisjoner i Den Gassisk-Lutherske kirken(FLM). Her kommer de for å få undervisning om hvordan å dele evangeliet med muslimer. Formålet er at kunnskapen de tar med seg skal videreføres til de lokale kirkene rundt om på hele Madagaskar. Undervisningsopplegget varer over om lag 3 måneder. På Shalom er det mange boliger i internatform, og det er her deltagerne bor mens de har undervisning. Mye av undervisningen handler om islam for å forstå religionen bedre, og ut ifra dette kommunisere evangeliet på en god måte i møte med muslimer. En grunnleggende tanke er også relasjonsbygging med muslimer, og at det er i relasjoner man ofte får mulighet til å dele tro på en god måte.

Som vi tidligere har nevnt, kom vi hit i begynnelsen av november. Senteret rett ved siden av det lutherske sykehuset (Hospitala Lutherana) som også er drevet av FLM. På Shalom har vi fått den gamle misjonærboligen, og trives veldig godt. Vi blir virkelig godt ivaretatt av personalet som jobber her – pastor, sekretær, renholdsarbeider og vaktmestere/sikkerhetspersonell. Dessuten har vi fått ansatt vår egen hushjelp her, Nosy – en fantastisk dame som lager nydelig mat og vasker klærne våre. I tillegg har hun lagt sin vinn på lære oss gassisk, og tar vare på oss som om vi var barna hennes! Som tidligere nevnt, arbeider vi litt her på senteret med engelskundervisning av studentene, samt litt praktisk arbeid som trengs på senteret.

Shalom er et grønt og frodig område med både palmetrær og mangotrær. Dessuten bor det en liten koloni med hvite fredsduer – ikonisk nok, ettersom Shalom på hebraisk betyr fred. Alt ligger til rette for at trivselen skal vedvare, og vi ser frem til fortsettelsen her på senteret.

Jesus så opp og la merke til hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten. Da fikk han se en fattig enke legge to småmynter i den, og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre. For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.» – Luk. 21; 1-4

Basim

15682164_1578653922150404_65947171_o.jpg

 

15659042_10154667400361278_697977616_o.png

Luke 18 – KRIK, Mahajanga

Med sand mellom tærne og sjøbris i ansiktet er det få ting som slår en god morgentrim-session på stranda, sammen med KRIK, Mahajanga. På den brede stranda i ‘village touristique’ samles en god gjeng på rundt 20 barn og ungdommer, hver lørdag morgen for å ha KRIK i sol og sjøluft. Konseptet ligner mye på det hjemme. Man gjør alt fra å spille fotball, til å leke “Fosa kommer”, og tar pause med en liten andakt midt i.

Det hele begynte da Jacob – vår homie og kontaktperson – var student på Hald, og hadde praksis i Kristiansand. I tillegg til å jobbe sammen med NMS U Region sør, var han også involvert i KRIK-arbeid. Da han var på KRIK-Explore – nyttårsleiren på Lillehammer – ble han inspirert til å ta det med videre til Majunga. Internasjonalt driver man som CHRISC, men på gassisk gjorde det seg bedre med ‘KRistiana Iray no Kendrena’ – Norsk: “Å være som én kristen, er målet”

KRIK på stranda er til for alle – til og med noen Muslimer har blitt med klassekameratene for å ha det gøy på stranda. Budskapet er klart kristent, og man prøver å ha andakter som alle vil klare å forstå seg på, slik at man når ut til flest mulig. Og som man lærer her på Shalom: det er når man finner felles grunn, og har det gøy sammen, at man kan begynne å dele av troen.

Det er alltid god stemning på stranda. Sola steker og vannflaskene tømmes fort, og når vi er ferdige avslutter vi vanligvis det hele med et avkjølende bad i havet.

Men nå er det snart juleferie, og vi gleder oss til å komme tilbake til ‘KRIK, Mahajanga’ etter nyttår!

“Hvem kan da blir frelst?” sa de som hørte på. Han svarte: “Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.” – Lukas 18;26-27

God siste søndag i advent!

– Jon Olav –

Luke 14 – Engelsklærere

Hver mandag har jeg og Jon Olav vært engelsklærere for studentene på shalom-senteret der vi bor. Jon Olav har undervist de som allerede kan litt fra før, mens jeg har undervist de som ikke kunne noe fra før. På Shalom kommer det studenter fra hele landet i alle aldre. Kurset varer i to måneder og studentene bor på shalom-senteret hele perioden. Vi har vært så heldige å ha hatt bl.a. disse som naboer den første tiden vi har bodd her. Disse folka er full av humor, liv og glede. Vi er utrolig heldige som er omringet av så fantastiske folk hver dag, og mandager er intet unntak. Timene inneholder så mye humor, latter og god stemning.

De kommer til timen ivrige etter å lære. De spør om vi kan ha ny time igjen allerede dagen etter. Timene er ikke lange nok, de vil lære lengre, og ingen pause vil de ha. Takknemlige som få, for å i det hele tatt ha muligheten til å lære. Og her er jeg en 20 år gammel jente fra Norge, underviser i et fag som jeg mislikte som mest da jeg selv gikk på skolen. Jeg telte ned hver time og var «lykkelig» da vi var ferdige. En jente som ikke visste hvor (utrolig!!) heldig hun var. Men likevel har jeg kunnskap nok til å kunne lære bort engelsk til de som aldri fikk muligheten eller kun fikk lære litt. Og bare det kan være nok til å åpne nye dører. Dette setter litt perspektiv på ting. Vi er utrolig privilegerte og jeg er utrolig takknemlig for å kunne være en del av dette.

Her er noen bilder fra noen få av studentene.

dscf5278

dscf5277

Ønsker dere en fin adventstid!

– Monica –